Ketamin ble syntetisert på 1960-tallet og ble godkjent for medisinsk bruk i 1970. Ketamin et av verdens mest brukte anestesi medisiner.. Omfattende forskning de siste tredve årene har også vist at ketamin har en unik og raskt innsettende effekt på depresjon. I 1985 ble ketamin plassert på WHO sin liste over essensielle medisiner. Ketamin har en godt kjent sikkerhetsprofil.

Virkningsmekanisme

I motsetning til tradisjonelle antidepressiva, som primært påvirker serotonin- og noradrenalinsystemet, virker ketamin på glutamatsystemet ved å blokkere NMDA-reseptorer. Dette fører til økt synaptisk plastisitet og en rask bedring av depressive symptomer, ofte innen timer etter administrering.

Bruksområder:

Ketamin brukes i dag off-label for behandling av:

  • Behandlingsresistent depresjon
  • Akutt suicidalitet
  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
  • Kroniske smerter
  • Angstlidelser

Administrasjonsformer

Ketamin kan administreres på flere måter:

  • Intravenøs infusjon (IV): Den mest forskningsbaserte metoden, gir rask effekt.
  • Intramuskulær injeksjon (IM): Ofte brukt i klinikker som et mer praktisk alternativ.
  • Nesespray: Esketamin* (Spravato) er tilgjengelig som nesespray.
  • Sublingual og oral administrasjon: Brukes i noen tilfeller, men har lavere biotilgjengelighet.

* Esketamin (Spravato) er en nasal formulering av ketamin som er godkjent for behandlingsresistent depresjon i kombinasjon med antidepressiva.

Effekt og varighet

Ketamin kan gi betydelig bedring av symptomer innen få timer. Ketamin kan bidra til å øke nevroplastisitet og at fastlåste tanke- og handlingsmønstre brytes lettere. Effekten er ofte midlertidig, og de fleste behandlingsprotokoller innebærer gjentatte doser over tid for å opprettholde effekten. Sikkerhet og bivirkninger

Ketamin er generelt trygt når det administreres i kontrollerte kliniske omgivelser, men det kan gi bivirkninger som:

  • Økt blodtrykk og puls
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Midlertidig dissosiasjon eller endret bevissthetstilstand

Langtidsbruk krever nøye oppfølging for å unngå potensiell toleranse eller avhengighet. Bivirkningsprofilen er godt dokumentert i eksisterende medisinsk litteratur og erfaringer fra klinisk bruk.

Pasientseleksjon og inklusjonskriterier

For å sikre forsvarlig behandling følges seleksjonskriterier. Behandlingen tilbys til pasienter med behandlingsresistent depresjon, hvor ulike antidepressiva og psykoterapi har vært forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Pasienter med psykoselidelser eller alvorlig ustabil psykisk helse ekskluderes fra behandlingen.

Ketamin og selvmordsrisiko

Ketamin har vist seg å kunne redusere selvmordstanker raskt, noe som gjør det til en lovende behandling for pasienter i akutt krise. Dette står i kontrast til tradisjonelle antidepressiva, som ofte har en forsinket effekt på opptil flere uker. Det er imidlertid viktig at pasienter med høy selvmordsrisiko får tett oppfølging og vurdering av behov for ytterligere intervensjoner.

Regulatoriske forhold og etiske vurderinger

Ketaminbehandling mot depresjon regnes som utprøvende i Norge. Helsedirektoratet vurderer behandlingen som lovlig, men med begrenset kunnskapsgrunnlag. Det er viktig at pasienter får grundig informasjon om risiko og usikkerhet knyttet til behandlingen.

Ketamin er ikke et eksperimentelt legemiddel, da det har vært i utstrakt klinisk bruk i flere tiår. I Norge tilbys behandlingen i spesialiserte klinikker og enkelte sykehus, og flere land har inkludert ketamin i retningslinjer for behandling av depresjon.

Konklusjon

Ketamin representerer et paradigmeskifte i behandlingen av depresjon og andre psykiske lidelser. Med sin raske virkning og unike virkningsmekanisme gir det håp til pasienter som ikke har hatt effekt av tradisjonelle behandlingsmetoder. Samtidig krever behandlingen forsiktighet, oppfølging og videre forskning for å optimalisere effekten.